mandag 8. oktober 2007

Stieg Larsson - Menn som hater kvinner: Mange timer flott underholdning



Bra: Krim på sitt beste
Dårlig: Noe treig i starten
Av: Joachim

Var lenge siden jeg hadde lest en god krimbok nå så trengte enn opptur på krimfronten. Selv om det ikke er påske. Denne avdøde Stieg Larsson har blitt rost opp i skyene fra alle hold, og alle disse holdene viste seg å ha rett. Dette var spenning på sitt beste. Av og til er det deilig å kose seg med en spennende historie i dages- og ukesvis, ikke bare i 1 time og 20 minutter foran TVn...


Boka er ganske treig i starten, de første 150 sidene er ikke akkurat pirrende, men etterhvert er man glad man har kommet seg helskinnet gjennom det, for det legger et perfekt grunnlag for spenningen som følger. Et rikt persongalleri, flere spennende del-historier som knyttes sammen, en bra helt (og anti-helt). Jeg sier som avisanmelderne pleier si: denne klarer du simpelthen ikke legge fra deg.


Gleder meg allerede til å gå løs på den neste.

les flere anmeldelser her!

onsdag 3. oktober 2007

Den Lille Kokosbollefabrikken AS: Klarte ikke vente til desserten...



Bra: Godt og luftig, ikke for dyrt
Dårlig: Usunt eller?? næææh
Av: Joachim

Klokken 2 kjøpte jeg 7 sjokoladekokosboller på Den Lille Kokosbollefabrikken på Sagene. Kl. 8 kommer gjestene. Hmmm. Heldigvis kjøpte jeg 7 boller (en boks til 89 kr.) og vi er da bare 6 til middag? Yesss, da kan jeg teste en sjokokokosbolle (liker å skrive det ordet merker jeg) nå. Jeg må jo vite hva jeg skal servere til kaffen. Kan ikke ta risken på at de er vonde vet dere.

Joda, ganske som jeg trodde. Dette var både godt og vanedannende. De siste 6 sjokokokosbollene låses omhyggelig inn i safen, der må de nok ligge til i kveld. Nøklene til safen legges et sted som er så lurt at jeg ikke finner din. Disiplin jeg?


Den Lille Kokosbollefabrikken er en kul liten fabrikkbutikk på Sagene, der det produseres i det ene rommet og selges i det andre. Store glassvinduer inn til produksjonsrommet er smart, da kan man se og lære litt samtidig som man smatter på en god bolle. 12 kr. for vanlige kokosboller og 15 for de med sjokoladetrekk og fruktsmak. Ikke gærn pris altså. Er jo håndverk i ypperste klasse dette.

Morsomt sted, håper de klarer seg. Kokosboller er kanskje en smal nisje, men med litt positiv omtale på GuruGuiden er vel alt mulig!

les flere anmeldelser her!

Sagene Lunsjbar: Husmannskost med moderne vri



Bra: God mat, morsom meny, hyggelig sted
Dårlig: Treig service
Av: Joachim

Sagene Lunsjbar er en institusjon på Sagene som åpnet i ny drakt i vår. Nå er lokalet lysere og mer moderne, og klientellet sikkert yngre og mer allsidig en det en gang var. Likevel vender en del av de gamle stamkundene tilbake i følge ryktene.


Menyen er spennende på mer enn en måte. "Denne menyen handler også om kjærlighet og glede. Kjærlighet til mat, tenker du. Ja visst. Men også en kjærlighet og gled mellom mennesker, til steder og til deg. Hver rett bærer derfor med seg ett øyeblikk, en hendelse eller en helt egen historie" sier den og hver rett har en liten historie. Vi var der til lunsj og jeg prøvde Kays karbonadesmørbrød med oppskrift stammende fra 1850-tallet eller deromkring! Absolutt velsmakende og en stor god porsjon til 89,-. Sagene Lunnsjbar har alltid en dagens middag til 98,- og mange andre husmannskost-aktige innslag med litt moderne vri, fortsatt til hyggelige priser.


Dessverre var servicen veldig treg og jeg ble så sulten at jeg ble ganske så arrrg. Fikk heller ikke regningen da vi spurte om den. Hmm. Det trekker ned, men både mat, priser og atmosfære gjør at Sagene Lunsjbar får 4 av 5 stjerner fra meg.

les flere anmeldelser her!

tirsdag 2. oktober 2007

Ristorante Da Mario: Genuint veneziansk



Bra: priser, atmosfære
Dårlig: maten er ikke gourmet, men det er heller ikke meningen
Av: Joachim

Da Mario er en gammel og usnobbete restaurant som byr på noe så sjeldent som en autentisk veneziansk opplevelse til veldig billige priser. Her er det en dame i 80-årene som er sjef, og selv om hun kan virke både sur og streng har hun et hjerte av gull. Hun må rett og slett bare oppleves, for det er hun som gjør Da Mario til en unik restaurant. 

Den gamle damen kan ikke engelsk, ei heller tysk eller fransk, og hun snakker en vanskelig veneziansk dialekt. Likevel forstår man jo alt med hjelp av kroppsspråk, gestikulering og litt entusiasme. 

Hos Da Mario finnes det ingen meny, man spiser det man får. Det vil si, man kan velge mellom en fisk eller et stykke kjøtt og man får en pasta først. Veldig enkelt, men veldig godt. Husets rødvin følger med, ingen spørsmål om det. Når herligheten er over får man ingen regning, men den gamle forkynner en egnet sum, som alltid er meget rimelig. Her blir man ikke lurt selv om man er turist. Sist vi var her betalte vi €100 for 4 personer: 2 retter hver + en magnum-flaske av husets røde + kaffe. Det er ganske utrolig i ellers ganske dyre Venezia.


Da Mario anbefales sterkt til alle som vi oppleve noe annerledes og morsomt, den gamle er underholdning i seg selv og maten er enkel, men nydelig. Til lunsj er det mange håndverkere og gondolierer som går her. Turistene er i mindretall. Til middag bør man komme rett etter 19:30 for å få et bord.

Enjoy!

les flere anmeldelser her!

mandag 1. oktober 2007

Aku Aku Tiki Bar: Bra Mojito, men that's it



Bra: barkartet
Dårlig: trengselen
Av: Joachim

Mojito er en populær drink om dagen, og Aku Aku har en variant som hever seg over røkla. Bortsett fra det er ikke Aku Aku noe særlig å rope hurra for, det er både trangt og fullt og ganske krampeaktig. Likvel kan man jo ha det hyggelig i godt selskap...

Vi var bare en rask tur innom før det bar videre. Litt mer armslag er å foretrekke. Men Thor Heyerdal smilte til meg fra veggen.

les flere anmeldelser her!