Drageløperen (2007): En sterk historie

Bra: En rørende skildring som setter sitt preg på seeren
Dårlig: Handlingen fra USA er noe svak
Av: Joachim

The Kite Runner (Drageløperen) er en sterk historie og det er ikke uten grunn at boken er en av de siste års store suksesser. En fabelaktig fortelling om fortid og nåtid, vennskap, svik og et land i stor endring.

Jeg er blant de få som aldri fikk tid til å lese boken, men hadde stor glede av filmen. Kanskje er det en fordel, så slipper jeg å dømme filmen opp mot boken og irritere meg over alt som mangler eller er gjort om. Nå kunne jeg bare nyte en gripende fortelling som jeg synes har blitt en virkelig fin film. 


Amir og Hassan som barn er imponerende, mens nåtiden med Amir som voksen blir noe svakere, særlig delen fra San Francisco. Amir som voksen er heller ikke den sterkeste rolletolkningen etter min mening. 

En klassisk og god filmfortelling dette. Den vil garantert ikke suffe Drageløper fansen, og er du ikke kjent med boken bør du se filmen likevel. Den er både gripende og lærerik.

Les flere anmeldelser av Drageløperen (2007) her!

Tuyas to ektemenn (2006): Utvid din horisont - nyt denne

Bra: Scenografi, vakkert landskap, rørende historie
Dårlig: Til tider litt for stillestående, men det bidrar til å styrke helhetsopplevelsen
Av: Joachim

Tuyas to ektemenn er så langt unna Hollywood du kommer på kino i vinter. Et kinesisk drama fra grensetraktene mellom Kina og Mongolia (Indre Mongolia) der folk lever som gjetere i et goldt og kaldt landskap. Stakkars Tuya sliter med å forsørge familien og må gjøre alt selv da mannen har blitt handicappet etter en ulykke. Tuya innser at hun trenger en ny mann som kan brøfø både henne og mannen, og frierne står i kø. Men hvem vil ta seg av Tuya når hun har sin handicappete mann på slep?


En vakker film er dette, med nydelige bilder fra landskapet, stillferdig regissert og tonsatt, og ikke uten dramatikk og humor. Til tider står historien litt stille, men det bidrar til å gi et inntrykk av et liv som står nokså stille. Mesterlig regissert egentlig, bare man tenker litt over det.

Tuyas to ektemenn gjorde inntrykk, og den kan absolutt anbefales en dag man vil oppleve noe annet enn Hollywood.

Les flere anmeldelser av Tuyas to ektemenn (2006) her!

Wallander - Fotografen (2005): Nok en middels Wallander

Bra: Fotografen er en bra skikkelse
Dårlig: De sidestilte kjærlighetsproblemene
Av: Joachim

Nok en kort og grei Wallander krim som ikke utmerker seg spesielt i noen som helst retning. Egner seg som påskekrim eller for de som er fan av svensk krim.

Denne gang handler det om en ufyselig fotograf (en meget bra rolle forresten), en vakker amerikanerinne som blir drept, bevis som peker i en retning men som selvfølgelig får en overraskende vending. God gammeldags krim med andre ord.

Det irriterende moment er sideblikkene til Wallanders kjærlighetsliv og likeså forholdet mellom Linda og Stefan. Det skrapes kun i overflaten på disse historiene og dermed blir de bare forstyrrende elementer uten noen særskilt mening annet enn å gi seeren litt mer kjennskap til hovedfigurene.

Les flere anmeldelser av Wallander - Fotografen (2005) her!

The Darjeeling Limited (2007): Skyhøye forventninger - noe skuffelse

Bra: Lun reiseskildring for menneskekjennere
Dårlig: Noe stillestående og noe sært fra regissør Wes Anderson
Av: Joachim

Regissør Wes Anderson har en spesiell uttrykssform og humor, mildt sagt. The Royal Tenenbaums, Rushmore og The Life Aquatic with Steve Zissou er alle eksempler på det. Enten så like man det eller så får man ikke helt taket på det. Det er ikke noe galt i det sistnevnte, Anderson er uten tvil sær. Samtidig er han en glimrende regissør, så filmene hans er alltid stilfulle og fulle av uttrykk - The Darjeeling Limited mer enn noen annen.


Før filmen vises kortfilmen Hotel Chevalier med Jason Schwartzman og Natalie Portman, en herlig liten 13 minutters kjærlighetshistorie som er en slags forhistorie til Darjeeling.


Darjeeling begynner med den fantastiske Bill Murrays hektiske taxitur for å rekke et tog i India, dessverre får vi ikke mer Murray i filmen. Vi skal heller følge brødrene Whitman; Jason Schwartzman, Owen Wilson og Adrien Brody på deres reise for å finne seg selv, finne tilbake til sitt vennskap etter over et år fra hverandre. The Darjeeling Limited er toget som tar dem på denne indiske reisen. Skildringen av India er praktfull, India er langt vakrere enn forholdet mellom brødrene, men dette handler først og fremst om mennesker, ikke India. Til tider hylende morsomt (pepperspray og sweet lime), men dessverre også til tider for komplisert til å kunne nytes (begravelses flashback og Anjelica Huston).


Litt vanskelig er det å sette fingeren på hva jeg synes mangler eller hvor jeg mener Wes Anderson trår feil, men noe skuffet ble jeg altså. Kanskje tenkte jeg for mye på hans tidligere filmer og forventet for mye av det samme, jeg vet ikke, men jeg gikk ut av kinoen med en noe nedbrutt holdning og en slags tomhet.

Konklusjonen må være noe sånt som: se filmen hvis du er fan av Wes Andersons filmer, hvis ikke blir du både noe forvirret og likgyldig. Men bare kanskje, for her er det en lun humor du kan komme til å elske. Smaken er jo som kjent som baken...

Les flere anmeldelser av The Darjeeling Limited (2007) her!

Bulmers Irish Cider (Magners): Et fantastisk alternativ til øl

Bra: Aroma og smak
Dårlig: Kort ettersmak
Av: Joachim

Jeg er relativt alene om å like cider i min omgangskrets. Kanskje er det noen år på de britiske øyer som har gjort det? Ja, det må nesten være det for her i Norge er det ingen tradisjon for å nyte alkoholholdig cider. Det er rett og slett en britisk og irsk greie.

Bulmers er Irlands ledende cider. Den selges i resten av verden under navnet Magners. Den servers kald (som en iced beer) og nytes best fra tap synes jeg. Det fine med irske og britiske cidere er at de ikke er søte slik som de forferdelige svenske (Kopparbergs...yuuuck). Nei, de er tørre og stramme med lite sukker og en fortreffelig tørsteslukker og et spennende alternativ til øl. Jeg drikker det aldri her hjemme, så det er alltid stas med gjensynet på puber på de britiske øyer.

Bulmers har et snev av aprikos i aromaen, men det er selvsagt eplene som bærer smaken frem. Bulmers eldes på eikefat noe som gir en karakteristisk smak, ulikt de fleste andre cidere. 

Nydelig rett og slett!

Les flere anmeldelser av Bulmers Irish Cider (Magners) her!

Slattery's Bar: Stampuben

Bra: God service, god drikke, tradisjonsrik mat
Dårlig: Et noe sært (men genuinsk irsk) klientell
Av: Joachim

Når man er på tur til en ny by trenger man en stampub, det er sikkert og visst. Det nytter ikke å reke fra pub til pub, man trenger et fast holdepunkt, en trygg havn, der man vet man kan få sin Guinness og sin Stew.

At valget fallt på Slattery's i Capel Street var en tilfeldighet. Vi var tørste rett og slett. Og det er noe med Guinness markisene på fasaden her. De innbyr til et besøk. Vi fant oss fort til rette på Slattery's. Rugby og fotball på storskjerm, blide jenter bak baren, og en meny som var meget passende. Stor frokost om morgenen (baked beans, egg, pølser, bacon, toast) som irene gjerne tar en Guinness til. På ettermiddagen og frem til kl.20 er det Irish Stew, Mash & Bangers, Irish Steak in Guinness Brew og Fish & Chips som gjelder. Sånn skal det være! Kvaliteten var langt over middels pub-kjøkken. Synd ikke kjøkkenet er åpent lenger enn til 20, men sånn er det ofte på Dublins puber.

Bulmer på fat må også nevnes. Bulmer er den irske flaggskip-cideren som undertegnedes gane elsker høyt.


Tilbake i Norge er det bare en ting å si: Slattery - we miss you already!

Les flere anmeldelser av Slattery's Bar her!

Dublin (Hovedstaden i Irland): Nyt en flott storbyweek-end i Dublin

Bra: Billig reise, billig drikke, kultur
Dårlig: Vær, dyrt å bo
Av: Joachim

En liten 2-timers flyreise fra Oslo ligger Dublin for dine føtter. Og hvor mye har det kostet deg å komme hit? 145 kr inkl. skatter og avgifter med RyanAir kanskje? Joda, det er langt billigere enn å ta toget til Göteborg for eksempel - og mye morsommere.


Irland ønsker deg velkommen med skilt på gælisk og en 15 minutters busstur til sentrum for € 6. Kjapt og smertefritt. Mange velger å bo i Temple Bar/Grafton Street området - det ubestridte turist, shopping og pub strøket. Her er hotellprisene dermed desidert høyest og det er flest turister. Man bor billigere og like bra på den andre siden av elven Liffey (nord). Anbefales.


Orientering: elven Liffey deler Dublin i to; nord og sør. Nord for Liffey finner du blbl.a den brede avenyen O'Connell Street med monumentet The Spire, Jameson Whiskey Distillery og den sjarmerende Capel Street. Sør for Liffey finner du ovennevnte Temple Bar, Grafton Street, Trinity College, Guinness o.s.v. Det er forøvrig ideelt å vandre langs Liffey på begge sider og krysse mange av dens broer, bl.a Ha'penny Bridge (halv-penny broen som det før i tiden kostet nettopp det å krysse).


Temple Bar trenger litt omtale. Dette er et strøk med gågater og tett i tett med puber og restauranter. Veldig sjarmerende, men også mye turister. Dette fører til høyere ølpriser og matpriser og at dublinerne (eller dubs som de kalles) styrer unna. Ta for all del turen hit, men pass også på å besøke andre strøk i byen hvis du vil menge deg med de innfødte.


Som man kan tenke seg er Dublin en pub-by. Pub er kultur og et par pub-besøk per dag er obligatorisk for turister spør du meg. Besøk noen i Temple Bar, men også i andre strøk som f.eks Capel Street nord for elven. Bestill noen pints med Guinness og litt Irish Stew (billig og godt) og se sport på storskjerm. Hva er vel bedre enn VM finalen i Darts med høy stemning på pub??


Når det gjelder severdigheter kommer man ikke utenom Guinness Storehouse og Jameson Whiskey Distellery. Gøy for alle nytere av alkohol og de gir begge et unikt innblikk i Dublins historie. Man bør også få med seg museumsgaten Kildare Street, vikinghistorien og Dublin Castle, National Museum, College Park m.m. Det er nok av opplevelser i Dublin! Alt er i og for seg i gangavstand, så sko deg godt og ta med paraplyen og legg i vei!

Les flere anmeldelser av Dublin (Hovedstaden i Irland) her!

The Old Jameson Whiskey Distillery: Whiskey og godt humør

Bra: Beliggenhet, tourguidens humor, smaksprøver
Dårlig: Stengt pipe
Av: Joachim

The Old Jameson Whiskey Distillery er en severdighet du absolutt bør få med deg. Hvis du er interessert i whiskey da vel og merke. Skjønt, her er det både humør og humor nok til å more whiskey-hateren også!

Museet ligger i det nedlagt destilleriet midt i Dublin sentrum. Dessverre for oss turister er all produksjon av Irlands største og mest kjente whiskeymerke nå flyttet til Cork. Her i sentrum viser derfor Jameson med hell hvordan det så ut en gang for ca. 100 år siden, med modeller i mindre målestokk.


Omvisningen tar ca. 1 time og opp til 30 personer slår følge med en morsom og kunnskapsrik turguide (har en følelse av at de alle sammen er mer eller mindre morsomme, det er liksom stemningen her). Det begynner med en intro-film og deretter tas man igjennom alle stegende i produksjonen. Heldigvis avslutter man i baren der man får smake Jameson neat, on the rocks eller med cranberryjuice, eplejuice eller cola. 6 heldig utvalgte får også bli med i et uhøytidelig smakspanel der hensikten er å konkludere med at Jameson er bedre enn alle skotske og amerikanske merker. Selvfølgelig...


Det finnes en stor souvernirbutikk som foruten flasker har whiskeysennep, whiskeysjokolade, fine glass og en bråte med logoklær. Det er også en fin bar i lobby-området samt en lunsjrestaurant en etasje opp.


Alt i alt var dette en meget morsom opplevelse, selv om den store pipen som nå fungerer som utsiktsplattform var stengt grunnet vedlikehold.

Les flere anmeldelser av The Old Jameson Whiskey Distillery her!

Charlie Wilson's War (2007): Smart eller bare intetsigende - døm selv

Bra: Interessant historie, høyt tempo
Dårlig: Dårlig kjemi mellom skuespillerne
Av: Joachim

Kritikerne klarer ikke bli enige og selv sitter jeg igjen med en tja-følelse etter å ha sett Charlie Wilson's War.

På den ene side er den smart, vittig og interessant. På den annen side gir den meg ikke stort, den vil lett bli glemt og den har mange svakheter som bl.a kjemien mellom Hanks og Roberts og scenene fra Afghanistan.


Charile Wilson (Tom Hanks) er kongressmedlemmet fra Texas som på slutten av 70-tallet fikk kongressen til å donere store summer til å hjelpe afghanerne mot den russiske trusselen. Wilson var en svært fargerik personlighet som var glad i både sin whisky og sine damer, så han er absolutt en karakter med stor underholdninsverdi på lerretet. Jeg synes kanskje ikke Hanks fyller rollen helt optimalt, mye av problemet ligger nok i regien. Han kunne fort blitt en karakter man virkelig ville husket og lært mer om, men her er det dessverre ute av syne ute av sinn som gjelder. Samspillet med Julia Roberts (Houston milliardær, elskerinne og med makt nok til å dytte Wilson i riktig retning) er intetsigende og kjedelig. Dårlig kjemi rett og slett.


Filmen skal ha pluss for et høyt tempo og mye ironi og humor. Den blir aldri kjedelig. Men jeg sitter ikke igjen med følelse at jeg har lært noe særlig om denne spennende historien i amerikansk politikk. Intetsigende er det mest passende ordet. Det kunne fort ha blitt en skikkelig bra film dette, men det er altså noe som mangler.


Mange av dere vil sikkert elske den, andre hate den. Det er bare å dømme selv, men det er ikke noe must å løpe til kinoen. Vent like gjerne på DVDen.

Les flere anmeldelser av Charlie Wilson's War (2007) her!

No Country for Old Men (2007): Denne blir stående som en klassiker!

Bra: Skuespillere, dialog, stemning
Dårlig: Sær (men overraskende!) slutt
Av: Joachim

No Country for Old Men har blitt rost opp i skyene av kritikere over hele verden, og jeg stemmer i: denne filmen blir stående som en klassiker, kanskje Coen-brødrenes beste noen gang. Den topper til og med Fargo spør du meg! I helgen vant den 2 Golden Globes og det blir spennende å se om den kan innkassere noen Oscarstatuetter også.


Jegeren Llewelyn (Josh Brolin) kommer tilfeldigvis over $2 millioner cash i en koffert sammen med en haug heroin og en bråte med lik og helvete er løs. Javier Bardem er uforglemmelig som bad-assen Anton Chigurh, en av de mest skremmende skikkelser jeg har sett på lerretet på en lang stund. Han vant Golden Globe og det lukter en Oscar for beste mannlige bi-rolle her. Tommy Lee Jones er den aldrende sheriffen som ikke akkurat er henrykt over å få et blodbad i fanget midt oppi pensjonsistforberedelsene sine. Fantastiske rolleprestasjoner av alle tre, samt Woody Harrelson som dukker opp i en liten rolle.


Til tross for en anti-klimaks slutt med en noe skuffende moralsk innslag er denne filmen den beste du vil se i vinter. Selv sovner jeg med Anton Chigurh på netthinnen, huttetu, men opplevelsen er verdt et par mararitt.





Les forøvrig anmeldelser av boken bak filmen her: http://www.guruguiden.no/i208338/Cormac_McCarthy_-_No_Country_for_Old_Men

Les flere anmeldelser av No Country for Old Men (2007) her!