tirsdag 18. desember 2007

Planet Terror: Passer nok best for fans av genren



Bra: Herlig blodig...
Dårlig: ...men ikke mer enn det
Av: Joachim

Robert Rodriguez' Planet Terror er den ene halvdelen av Rodriguez & Tarantinos Grindhouse prosjekt der snuskete lav budsjett B-filmer vises som de en gang var: med ruskete lyd, tilgjorte spesialeffekter og kornete bildekvalitet.


Planet Terror er rett og slett zombie-action extravaganza! Fullt av klisjeer og overdreven tulle-action og et med vilje elendig tynt plott. Man kan ikke la være å hviiiine av fryd når Rosie McGowen får montert maskingevær som protese for sitt amputerte ben eller når "the mad professor" tryner i en pose med nylig avskårede ballesteiner. Slik er altså Planet Terror. Dere skjønner tegninga.


Til Rodriguez fans, zombie-splatter fans og grindhouse genre fans generelt er Planet Terror et must, for alle oss andre blir det ganske intetsigende, med unntak av protesemaskingeværet da selvfølgelig...

Les flere anmeldelser av Planet Terror her!

Den siste samurai (2003): Storslagent krigsdrama



Bra: Scenografi, krigsscener
Dårlig: klisjé avslutning
Av: Joachim

Den Siste Samurai er virkelig et storslagent krigsdrama. Jeg var så heldig å se den på Blu-Ray og det var en fryd for øyet. Vakker japansk natur, sumurairustniinger og fantastiske scener fra slagmarken. Vakker krig på film, både med svinging av samuraisverd og avfyring av kanoner. 

Den amerikanske kapteinen og leiesoldaten (Tom Cruise) får et tilbud han ikke kan takke nei til når en japansk delegasjon trenger hans ekspertise på den andre siden av Stillehavet. Han blir etterhvert tatt til fange av samuraiene, vennskap oppstår, han lærer å respektere dem o.s.v. Kalssisk filmoppbygging og hendelsesforløp. Det mest imponerende er som nevnt over scenografi og krigsscener, handlingen er ikke like fengslende. Den avsluttes også med et rimelig klisjépreget moralsk poeng. Spar meg...

Likevel er dette flott underholdning. Enjoy!

Les flere anmeldelser av Den siste samurai (2003) her!

mandag 17. desember 2007

Dennis Lehane - A drink before the war: Den første i en serie fantastiske krimbøker



Av: Joachim

Jeg møtte Dennis Lehanes bøker ved et slumpetreff, og uheldigvis begynte jeg ikke med seriens første bok først. Heldigvis er det ikke slik som med Stieg Larssons sine bøker at du MÅ lese dem i rekkefølge. Her er historiene separate, men hovedpersonene utvikler seg jo selvsagt med tiden, så jeg skulle ønske jeg begynte med denne.

Uansett, dette er altså den første bøken om privatetterforskerne Kenzie & Gennaro, og det er blant de desidert beste. Full spenning hele veien med ingridienser som manipulative politikere, sexskandaler, gjeng-vold, rasismeproblematikk, you name it. Det hele pakket inn i Lehanes lekne og til tider festlig språk. Bør leses på engelsk!

Les flere anmeldelser av Dennis Lehane - A drink before the war her!

A love song for Bobby Long (2004): Boring



Bra: stemingsfullt
Dårlig: John travolta
Av: Joachim

Et fint drama og en fin historie som dessverre blit ødelagt av en skuffende john travolta. travolta spiller en alkoholisert ex-professor døgenikt med påtvungen sørstatsdialekt, bleket hår (latterlig. kun for å få ham til å se gammel ut), og lett sjanglende ganglag. Da er det bedre å nyte synet av Scarlett Johansson, men det redder ikke denne filmen.

Den kan passere som en fin New Orleans skildring, men ikke så mye mer. Litt trivelig sørstatsmusikk er det også. Men regn med halvannen time med gjesp og lite engasjement. Barkgrunnsfilm nær sagt.

Les flere anmeldelser av A love song for Bobby Long (2004) her!

torsdag 13. desember 2007

Sønner (2006): Viktig moralsk drama, men med svakheter



Bra: Moralen, viktig tema, spennende
Dårlig: Enkelte deler av historien, skuespill
Av: Joachim

Sønner er en sterk film med pedofili på dagsorden. Et viktig og engasjerende spørsmål selvsagt, og Sønner tar det opp på en intelligent måte. Her er ikke overgriperen en 100% uspiselig type, han blir derimot flott portrettert av Henrik Mestad og vi skjønner hans ensomhet, frustrasjon og ulykkelige skjebne. "Jeg er ikke et dyr, jeg er ikke en gris" roper ham, og vi skjønner hans sinnslidelse, enda så grusomt det måtte være. Historien rundt pedofile "Hans" er både actionfyllt, engasjerende og spennende. Men Sønner er ikke uten svakheter. Den prostituerte naboen for eksempel: for noe unødvendig tullball. Den gravide svømmehallkonen til kompisen Jørgen også. Og relativt tynt skuespill her og der. 

Det til side, en engasjerende film om et viktig tema, og et helt greit forsøk på en god norsk film. Likevel holder det ikke til mer enn midt på treet karakter.

Les flere anmeldelser av Sønner (2006) her!

Wallander - Blodsbånd (2006): Velg heller en annen av Wallanderfilmene



Bra: Grei tidtrøyte
Dårlig: Svak historie
Av: Joachim

Velg heller en annen Wallander - du har 12 andre å velge mellom. 

Blodsbånd har etter min mening en relativt tynn story og begår feilen å bringe en av Ystadspolitiets tidligere love-storyer inn i bildet. Dette funker aldri, blir fort litt platt og tilgjort og gir ikke den ekstra lille spissen som sikkert var meningen (kanskje er jeg sær på dette området?).

Selve plottet holder ikke helt mål heller. Bo-kollektiv på en gård = bankranere o.s.v. uten å røpe for mye.

Nei, det finnes langt bedre filmer i Wallander serien. Se denne til slutt eller hvis du er barka fan.

Les flere anmeldelser av Wallander - Blodsbånd (2006) her!

Wallander - Luftslottet (2005): En av de beste i Wallander serien



Bra: Bra story, ikke så typisk hastemanus
Dårlig: Litt kort
Av: Joachim

I en hel haug av Wallanderfilmer spilt inn på kort tid er Luftslottet en som skiller seg positivt ut både når det gjelder spenning, plott og edge. Luftslottet er både intens, spennende og interessant og inneholder alt fra giftdrap til trekantsjalusi - alt for å forvirre og glede seerne. Ikke alle Wallanderfilmene har like mye for seg, men denne kunne med hell vært en halvtime lenger og stått alene som svensk kvalitetskrim. Bra!

Les flere anmeldelser av Wallander - Luftslottet (2005) her!

torsdag 6. desember 2007

Dennis Lehane - Gone Baby Gone: Makabert innhold - sitrende spenning



Bra: Vanskelig å legge fra seg
Dårlig: Makabert innhold
Av: Joachim

Kanskje ikke den aller beste av Lehanes bøker, men absolutt en velskrevet, intens og ulidelig spennende krim/thriller.

Barnemishandling og barnekidnapping er temaene denne gang. Ganske makabert blir det til tider og du får noen skremmende bilder i hodet ditt der du sitter i godstolen. Ikke noe for pysete jenter denne boken altså.

De etiske spørsmålene som stilles er likefullt viktig: kan en med gode hensikter faktisk ødelegge andres liv ved å stå fast ved samfunnets lover og regler, eller er smerte den eneste belønningen for de som er villige til å ofre seg for å hjelpe andre?


I januar 07 kommer filmen Gone Baby Gone med det nye stjerneskuddet Casey Affleck. Det blir virkelig interessant å se hvordan så spennende men omfattende bok gjør seg på lerretet. Jeg skal ihvertfall på premieren!

Les flere anmeldelser av Dennis Lehane - Gone Baby Gone her!

tirsdag 4. desember 2007

Rhythm: Best for dem som liker moderne dans



Bra: Imponerende danseprestasjoner
Dårlig: lyden, de skulle hatt en større scene å utfolde seg på
Av: Joachim

Jeg er ingen kjenner av contemporary (var det et fint ord?) dans og hadde ingen anelse om hva jeg gikk til denne premierekvelden på Christiania Teater. Før showet ble vi raskt omringet av pressefotografer og mer eller mindre kjente kjendiser fra TV2s dansemiljø og Se & Hørs midtsider. Hva var Grand Prix Jostein Pedersens forventinger til showet ville TV2 vite...


Rhythm er en fin blanding av dansenumre fra en mengde forskjellige genre. Noen ganske klassiske numre, men de fleste er former for moderne dans, uten at jeg kan gi noen nærmere forklaring på det, uvitende som jeg er. Men at det er imponeredne scenekunst, det ser mitt utrente øye!

Enkelte humoristiske innslag er det også, disse er ikke spesielt mye å skrive hjem om. Det er heller ikke bruken av de såkalte Skal Vi Danse - kjendisene. Det ble bare dumt.


Vi satt på supre plasser helt foran i midten på balkong, og jeg oppfattet lyden som direkte dårlig fra tid til annen. Det ødela litt. Jeg tror også disse talentfulle danserne hadde kommet mer til sin rett på en litt større scene, men for all del, de utnyttet teaterets potensiale til sitt fulle.


Rhythm er absolutt verdt et besøk for alle som liker å se moderne og fengende dans. Showet åpner ikke for den største publikumsinvolveringen, men du verden så imponerende dansing!

Les flere anmeldelser av Rhythm her!

lørdag 1. desember 2007

Cafe Christiania: Lutefiskbonanza



Bra: God og raus lutefisk og god service
Dårlig: lydnivå, høy julebordfaktor
Av: Joachim

Vi var 40 stk på julebord/lutefisk på Café Christiania denne fredagen. Dette er tydeligvis et populært julebord sted! De store lokalene egner seg godt for større forsamlinger. Vi ble delt opp i tre bord, men det var helt OK.

Veldig observante servitører. Her er det mange av dem, det er det som er trikset når det er så mange krevende julebord på en gang. Glassene var aldri tomme. Meget bra!

Lutefisken fortjener også ros. Meget rause porsjoner og laget akkurat slik jeg liker den - super konsistens. Pluss også for bra utvalg juleøl, bl.a. Nøgne Øs Julesnadder.


Jeg kan tenke meg at små 2 og 4 manns bord ikke får så mye oppmerksomhet og så god service som de fortjener i disse julebordstider, og det er synd. Men man kan jo tenke seg hva restauranten tjener mest på...


Ta bedriftens julebord her, men vent til over nyttår med å ta med kjæresten hit!

Les flere anmeldelser av Cafe Christiania her!